Debatt

Nå åpner Norge, men ikke for de eldre. De er fratatt alle rettigheter, og ingen reagerer på det.

Langvarig besøksstans og sosial isolering utfordrer rettighetene til pasienter og brukere. Eldre i isolasjon har høyere risiko for å dø tidlig, uavhengig av hvor friske de er. Smittevern er viktig, men Helsedirektoratet skriver at brukeres rett til medvirkning og selvbestemmelse må ivaretas. De ber om at den enkeltes behov og ønsker for sosial kontakt kartlegges.

I Oslo kan en beboer ha ett besøk utendørs av maks to personer i én time pr. uke. Det sier seg selv at dette ikke ivaretar den enkeltes behov.

På ett hjem har en avdeling med 20 eldre fått én videolink på deling. Det har skjedd på initiativ fra en ansatt. Men den ansatte har ikke nok tid, og det har tatt tre uker å legge inn pårørende i systemet.

På et annet hjem har det bodd et ektepar, besteforeldrene til to av kronikkforfatterne. 1. mai døde ektemannen. De siste ukene han levde, var han sperret inne.

Det er som et fengsel, sa han. Nå sitter enken igjen alene.

Hun har mistet livsledsageren sin gjennom 70 år og får ikke besøk. To av oss får møte henne utendørs i en time, en gang i uken, under oppsyn. Utenom det må vi trøste over telefon, eller fra en parkeringsplass to etasjer under vinduet hennes.

Sykepleierne er fantastiske, men de har ikke tid til å sitte med henne mens hun gråter.

Når pårørende og frivillige holdes utenfor, går ikke eldreomsorgen rundt. Har noen kartlagt hvilke ressurser som trengs for å sikre en verdig eldreomsorg i den krisen vi står i? Forstår vi hvilke konsekvenser besøksforbud og isolering har?

I tillegg til besøk, er det alle de små tingene som kan gjøre livet litt bedre. Resten av landet kan få fotpleie nå, men eldre med vonde føtter får ikke fotterapi. Frisørene gjenåpner, men en eldre enke får ikke klippet seg til sin egen manns begravelse. Gruppetreninger er avlyst, og styrketrening på Zoom fungerer ikke når du er 90. Det tilbys ikke Individuell trening for at de eldre skal få beveget seg.

Det har lenge vært tydelig at viruset spesielt rammer de eldre, og vi ønsker alle å beskytte dem. Men vi kan ikke beskytte dem til døde, og vi kan ikke umyndiggjøre dem med tiltak. De eldre er ikke blitt spurt hva de selv ønsker. I Oslo har de til og med satt oppnevnelsen av nytt eldreråd på vent, mens saker som kan gi kule medieoppslag jobbes gjennom. Midt i en pandemi som spesielt rammer eldre, har Oslo utsatt å oppnevne et eldreråd!

Nå må vi ta vare på våre eldre på en verdig måte. Det er for sent for bestefaren vår, men det er ikke for sent for enken hans og alle de andre som sitter isolert på sykehjem. Sett heller et tak på hvilke bedrifter som får krisepakker. De største burde klare seg uten. I hvert fall de som er tilknyttet skatteparadiser. Bruk noe av krisepengene på å sikre en verdig eldreomsorg. Hvorfor skal vi ellers beskytte de eldre?