Stortingsvalget

Til seniorer i  Asker, bruk argumentene når dere spør partiene om hva de vil gjøre for seniorene.

Av Axel Wannag leder Senior Norge Asker

Ellers har vi som kjent ikke noe fungerende styre i øyeblikket, men vi har en arbeidsgruppe som består av:

  • Axel Wannag, Petra Fougners vei 7, 1388 Borgen. Tlf 900 31 209. A.wannag@getmail.no
  • Jørg Kempf, Ånnerudskogen 34 A, 1383 Asker. Tlf 909 85 343. jorg@kempf.no
  • Inger Johanne Ardent, Nedre Askerhagen 11, 1383 Asker. Tlf 906 72 234. iarnet34@gmail.com

Dersom noen har lyst til å slutte seg til arbeidsgruppen, er det bare å ta kontakt med en av oss.

Seniorer – dette bør vi spørre politikerne om!

Stortingspolitikernes løfter er mange, men siden det stort sett er kommunene som skal levere tjenestene bør ikke vi seniorer være fornøyd med løftene, vi må spørre partiene om hvordan de har tenkt at kommunene skal kunne oppfylle alle disse løftene – og ikke minst hva stortingspolitikerne har tenkt å gjøre om en kommune ikke oppfyller de løftene som er gitt på statlig nivå. Først da kan vi se hvilket hold det er i løftene og bestemme oss for hvilket parti vi vil gi vår stemme.

Vi kan jo også minne politikerne om at det vi gjør for å bedre seniorenes forhold i dag vil komme dem selv til gode om noen år.

Her er de viktigste sakene for oss seniorer slik Seniorsaken – Senior Norge i Asker ser det:

1. Omsorg

Dette er den saken som bør bekymre oss mest. Vi er her, stort sett av alle partier, lovet ”bedre kvalitet” og ”mer teknologi”. Men hva er ”bedre kvalitet”? Flere ansatte i omsorgstjenesten? Bedre kvalifikasjoner av de som er i omsorgstjenesten? Begge deler? Og hvordan har de tenkt å få dette til? ”Mer teknologi” hva betyr det? Og hvordan har de tenkt å hindre at vi kommer i teknologifellen der teknologi blir tilbudet til de gamle siden teknologi er billigere enn menneskelig omsorg. For det store problemet innen omsorg fremover er ikke nødvendigvis kvaliteten på omsorgen, men kapasiteten i den. Det er beregnet at det vil være ca 40 % flere eldre over 80 år i 2025 enn i dag. Hvordan har politikerne tenkt å øke kapasiteten i omsorgstjenesten med ca 40 % i løpet av de neste 7-8 årene?

2. Økonomi og pensjon

Seniorene pensjoner er underregulerte. Vi er fratatt å skulle få del i den velstandsutviklingen som alle andre i samfunnet har med 0,75% årlig (Pensjonistranet”). Den enkelte skal altså, sammenlignet med resten av befolkningen, stadig få mindre kjøpekraft ettersom årene går. I tillegg er gifte og samboeres pensjon redusert med 10% som om det skulle være billigere for pensjonister enn lønnsmottakere å drifte hus og hjem – alt inkludert. Dette er vedtatt uten at pensjonistene har fått være med. Vi er fratatt forhandlingsretten rundt pensjonene våre. Det er glemt at mange gamle pensjonister vil få ekstra utgifter for å skaffe seg hjelp når helsen svikter og at pensjonister med en stor nok pensjon vil kunne klare seg lenger uten å måtte be om kommunal hjelp. Denne behandlingen av oss står i kontrast til at pensjonistene ved sin frivillige innsats i samfunnet bidrar med en ca. 25 ”usynlige” milliarder årlig (anslag for 2016).

Hva har stortingspolitikerne tenkt å gjøre for å rette opp disse forholdene og bringe pensjonistene på ”lik linje” med andre samfunnsborgere?

3. Aldersdiskriminering

De gamle synes i dag å bli ”faset ut” som gruppe når samfunnsplanleggingen foregår. Tydeligst innen diverse datateknologi satsinger i kommunikasjonen mellom myndighetene og befolkning som innføres samtidig med at tidligere papir informasjon kuttes tvert uten hensyn til at mange eldre 1) ikke har datautstyr eller 2) ikke behersker datautstyret eller 3) mister sine dataevner etter hvert. Disse eldre får altså ikke lenger ”være med i samfunnet” ved at samfunnet utelukker dem fra informasjon. Likeledes tas det oftest ikke hensyn til at eldres syn svekkes og det gis informasjon med ”for liten og svak skrift”. Aldersgrensene i arbeidslivet. Det ser ut som flere og flere eldre kan, og ønsker å, bidra i arbeidslivet etter ”standard aldersgrense” 70 år. Det er på tide å erstatte ”standard aldersgrense” med individbasert vurdering for skikkethet (a la sertifikatvurdering) for de som ønsker å arbeide etter 70 år.

Hvilke stortingspolitikere vil ta opp denne saken?